'Gud-i-gapene' (god of the gaps -gog's)

(Fra boka 'The Design of Life' kap 8.10; av W. Dembski og J. Wells)

Bilde 1. Skyldes gapene kompleksitet eller uvitenhet

Om ikke kjemi er i stand til å gjøre rede for overgang fra kjemi-alderen til informasjons-alderen -her, hva skulle så kunne gjøre det? Uten empirisk bevis eller teoretisk basis for at kjemi i seg selv skulle generere biologisk informasjon, kunne en tro at 'opprinnelse-til-liv' forskere ville være åpne for en design-hypotese som anbringer en informasjonsrik kilde som er i stand til å gjøre rede for informasjonsrike biologiske strukturer. Men en ville ta feil. 'opprinnelse-til-liv' forskere og biologer generelt tenderer til å benekte denne muligheten, og hevder at de som forsvarer et intelligent opphav for livet begår tankefellen 'gud-i-gapene'. (Feilslutningen å innføre en immateriell årsak, der en materiell, selv om den for tiden er ukjent, vil være tilstrekkelig.)

I boka si 'The language of God', hevder Francis Collins, leder for Human Genome Project, at 'ingen seriøs vitenskapsmann vil hevde at en naturalistisk forklaring på livet er for hånden." Likevel legger han umiddelbart til at "dette er sant i dag, og kan være usant i morgen." Collins er bekymret for at en informasjonskilde, som ikke er reduserbar til universelle kjemiske prinsipper, bare er en plass-holder for uvitenhet (gog). Som sådan kan den beholdes bare sålenge "vitenskapelig forståelse mangler." Collins siterer vitenskapshistorien: "Fra solformørkelser i antikken til planetenes bevegelse i middelalderen til livets opprinnelse i dag, så kan denne 'gog'-tilnærmingen lede mot krise om vitenskapelig fremgang fyller disse gapene." (1)

Men når Collins diskuterer livets opprinnelse annensteds, synes han mindre bekymret om 'gog' og mer åpen for en design-hypotese: "For 4 milliarder år siden, var forholdene på denne planeten fullstendig ugjestmilde for livet som vi kjenner det; For 3.85 milliarder år siden myldret den av liv. Det er en meget kort periode {i geologisk tidsalder -oversetters tilføyelse} for at makro-molekyler skulle samle seg til en selvreplikerende form. Jeg tror endog de mest optimistiske 'opprinnelse-til-liv' forskere feiler i å finne noen reell sannsynlighet for at den slags begivenhet skal ha inntruffet." Så spør Collins hvorvidt 'opprinnelse-til-liv' kan ha skjedde en immateriell intelligens trådte inn i naturlig historie. Som svar sier han: "Jeg er glad for å akseptere den modellen." For å være sikker, sikrer han den umiddelbart mot 'gog's, hvorpå han avslutter med at 'opprinnelse-til-livet' enda er forvirrende. (2)

Bilde 2. Aliens in the gap

Andre 'opprinnelse-til-liv' forskere, som Robert Hazen holder på selv-oppdukking (emergence) av livet, uten noen utenom-jordisk intelligens. Men slik å henvise til selv-fremkomst av livet, er i seg selv et 'stopp-gap' for uvitenhet. Hazen innrømmer også: "Sant nok, vet vi ikke alle detaljene ved livets opprinnelses-historie, men hvorfor ta tilflukt til en ikke-kjennbar alien intelligent kilde, når naturlover synes å være tilstrekkelige." 3) Hans spørsmål rommer to falske formodninger: tilstrekkeligheten til naturlover og ikke-kjennbarheten til en designer. Påstanden at naturlover er tilstrekkelige for livet er et drøyt stykke. Naturlover virker mot livets opprinnelse. De beskriver naturlige prosesser som fortærer livets råmaterialer, og overfører dem til tjære/asfalt, melanin, og andre ikke-biologiske substanser, som deretter er fullstendig ubrukelige for livet. Naturlige prosesser må dermed overvinne, -som det ikke fremviser noen evne til, diverse hindringer for livet. Livet har klare behov, og i stedet for at naturlover støtter eller nøytral innfor de behovene, så går de direkte i mot dem, og synes å være predisponert til å gjøre dette.

Dessuten tar Hazen feil i at enhver kilde i stand til å stå bak informasjon i biologiske systemer, ikke kan være 'kjennbar'. Vi kjenner intelligenser gjennom det de gjør, ved å ta seg av objektene og begivenhetene de produserer. Kjennskap av intelligens ut fra sine produkter, kan være begrenset, men kan være nøyaktig så langt den rekker. Således, dersom intelligens er ansvarlig for opprinnelse til livet, så avslører studiet av biologiske systemer kunnskap omkring den. Som det minste kan vi vite at en slik intelligens er høyt utrustet i nano-ingeniørkunst {og system-arkitektur -oversetters tilføyelse}. Det innebærer ikke at intelligens bakom biologi bare er en nano-ingeniør, men den er ikke noe mindre enn en nano-ingeniør.

Bilde 3. Nano-molekylært ribosom produserer proteiner

Bekymringen at en hittil ukjent naturalistisk årsak en dag vil gry over naturvitenskapen, og derved gjøre ugyldig en design-forklaring på livets opprinnelse, synes derved overdreven. Vitenskap er et tøft foretagende, den tar risiko og kan ta seg råd til det, fordi den er i kontakt med empiriske bevis og derfor kan korrigere seg selv i lys av nye fakta. Design-hypotesen for livets opprinnelse kan til slutt vise seg å være feilaktig. Alle vitenskapelige hypoteser utsetter seg for empirisk korreksjon. Dermed om en konkurrerende naturalistisk forklaring som gjør rede for livets opprinnelse, en dag blir funnet, så vil det motbevise design-hypotesen ved å gjøre den overflødig. (Det viser at Intelligent Design (ID) er testbar.) På den annen side kan design-hypotesen godt vise seg å holde stikk. Men om den er det, er den eneste måte å bestemme dens riktighet på, er ved å tillate hypotesen som en hypotese om biosfæren, og dermed underkaste den vitenskapens seriøse testing. Slik forholdene er nå, ved på forhånd å underkjenne design-hypotesen, støtter 'opprinnelse-til-liv' forskere kunstig naturalistiske 'opprinnelse-til-liv' scenarier, og unntar dem fra så seriøs testing som de kunne gi dem.

Vi befinner oss i en radikalt annen situasjon enn ved tidligere tiders forsøk på å forklare solformørkelser -her, og planeters bevegelser -her. Ved å kjenne til relevante fakta fra biokjemi og molekylær biologi, er vi i stand til å fastsette hvor vanskelig det er for livets kjemiske byggeklosser å oppstå og organisere seg til de informasjonsrike strukturene for cellulært liv. så lenge design-hypotesen bygger på kunnskap heller enn uvitenhet, så er den vitenskapelig legitim. Da Darwin og hans disipler i det 19. århundre av uvitenhet mistok cellen for å være enkel, og følgelig tilordnet den til bare naturalistiske årsaker, eliminerte de design fra diskusjonen om livets opprinnelse. Vitenskapshistorien viser dermed at vitenskapelig uvitenhet kan medføre at design-hypostesen blir avvist og naturalistiske forklaringer blir akseptert på feilaktig grunnlag.

Bilde 4. Darwinisme i gapet

Referanser:
1. Fr. Collins, The language of God, s.92-93

2. Fr. Collins, The language of God, s152

3. Hazen, Genesis, s. 80

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund